Avsloerer avhengighet av Norge

Jeg har den siste uken opplevd aa bli sviktet av en av mine aller naermeste, og det er fryktelig frustrende og noe smertefullt. Jeg foeler meg dermed ganske hjelpesloes og litt alene, og merker jeg foeler kontakten har blitt svekket mellom meg og et stort tall naere og kjaaere. Gjett hvem? Aaa jadda, Facebook, den tullekoppen, nekter meg adgang til kontoen min.
Vel, jeg kommer inn, og jeg kan se hva alle bedriver, men kan ikke gjoere noen som helst kommentarer eller meldinger, og verst av alt - jeg kommer ikke inn i innboksen. Men jeg ser at jeg har 12 nye meldinger. Jeg regner med at noen er uinteressante meldinger om revyen 2010, eller eventer som ikke interesserer meg, men noen av dem maa da vaere verdt aa lese, fra en og annen som er glad i meg. Og jeg vil veldig gjerne lese det, saa kan de det gjelder vennligst gaa inn paa sine sendte meldinger og kopiere i mail, og sende til ingridmarianome@hotmail.com eller imano@online.no?
Paa forhaand takk!

Vaaren blir stadig mer sommer her, og jeg nyter det saa mye som det kan gjoeres ved aa hengslenge meg i hagen og lese boeker. Og paa hvilket spraak leser jeg? Jeg har faktisk lest - naa haaper jeg ikke dere tror jeg har klart det lenge, for jeg har vaert langt ifra - min foerste skjoennlitteraere bok paa spansk, uten bruk av ordbok. Saa naa skal det leses argentinsk litteratur i sommer. Jeg er allerede i gang med min andre og tredje bok herfra. Jeg er stolt av meg selv.

Sommerferie blir det om en droey maaned, men foer det skal jeg paa enda en ferietur, med AFS, til nordvest. Det innebaerer en 22 timer lang busstur, foer selve turen med de andre starter. Jeg har lurt med meg italienske Camilla for aa slippe den turen alene. Moahaha. Stay tuned.

Forrige uke dro jeg ogsaa paa ferie, i anledningen bryllup. Ikke kjente jeg verken brud eller brudgom, men jeg storkoste meg med dans, altfor store mengder mat og fri bar. Og det faktum at byen der bryllupet fant sted heter Azul. AZUL! Blaa! Kjenner du meg godt nok til aa skjoenne til hvilken grad dette roerte meg? Jeg hadde dessverre groenn kjole.
Saa da vi likevel hadde dratt helt til Azul, i provinsen Buenos Aires, en 14 timers biltur (det er ikke lite dette landet), saa dro vi tre timer til, litt lengre opp, dagen etter bryllupet. Der fant vi oss en nydelig liten hytte i Mar del Plata, og noeyt synet av hav, storby og landet i tre dager. Bortskjemt som jeg er der borte i Oslofjorden, saa har jeg ikke skjoent hvor fantastisk fint synet av hav og boelger er, og hvor utolig deilig det er aa putte taerne i saltvann. Det er et halvt aar siden jeg saa havet, en solnedgang over Stillehavet i Chile, men aa vasse i standkanten, det har jeg ikke vaert klar over at jeg savnet. Og jeg forelsket meg nok en gang i Argentina.
En dag paa en liten gaard "landet" uttafor storbyen, gjorde de tre ferien komplett, omringet av et utall hunder, katter, hester, kyr og grisunger, og en sol som brant haandbakene mine saa grundig at jeg fortsatt er lyseroed. Argentina har alt, det er saa herlig og vakkert her at jeg fortsatt ikke har ord. Men jeg proever. Tommel opp for Argentina. (JA, tommel opp for Argentina - VM 2010! Det var fest og hyl og glede da seieren over Uruguay var sikker, i bilen hjem fra vaar utflukt til Mar del Plata (16 timer!))

Ondag er det landsbydagen til Loncopue, og det feires tre dage til ende, dvs. to dager fri fra skolen denne uka. Den siste finnes bare saa man skal kunne sove ut rusen etter "ballet" onsdagskvelden. Har vi noe aa laere i Norge? Men ellers blir det leker og goey, kaaring av dronning, altfor mye mat paa ny, dansing og musikk. Saa jeg haaper dette himmelske vaeret holder. Nyt de pene hoestfargene.