Litt mer argentinsk

Loerdag morgen ble jeg vekket klokka syv, det var godt og kaldt og jeg var drittroett, og det lot det til at baade min bestefar, far, onkel og fetter ogsaa var, men vi maatte bare bite i det sure eplet, for man maa tidlig opp naar man skal drepe ku. Aa jadda, ut og slakte skulle vi - jeg og gutta. Jeg har nevnte noen ganger foer, men det er jo altsaa saann at bestefar er slakter. Saa for aa vinne den paagaaende konkurransen far og soenn Gazpos (min bestefar og far) har om aa stille med den beste asadoen, kanskje saerlig for utlendingen meg, saa skulle han selv drepe kua, jeg skulle se paa, og saa skulle den prepareres med pelsen paa.
Jeg var i utgangspunktet fryktelig entusiastisk og gledet meg faktisk litt til aa drepe. Jeg la fram gauchobuksa de ga meg til bursdagen, og den svaere ullponchoen Elena strikket til meg dagen foer for aa se litt saann landelig, argentinsk ut. Fredag kveld fikk jeg likevel litt kalde foetter da jeg innsaa at vi faktisk skulle drepe et levende vesen som er ganske mye stoerre enn meg selv til og meg. Det er saann vi byfolk blir vegetarinere av, tenkte jeg.
Saa vi dro ut, og jeg fikk se de pene, lodne, koelsvarte kyra, tatt et foer-bilde, foer bestfar dro kniven og den uskyldige ungkua doede foran oeynene mine og kameraet mitt. Vel, den doede jo ikke med en gang, og skrek fortsatt da de dro den etter halen, men det er jo ingenting for enn vant slakter. Det er litt mer for meg, men jeg tok det ganske pent. For ikke aa snakke om at jeg tok alvorlig mange bilder. Og jeg har bilde av meg selv som holder halen paa en doed, blodig ku. Det er visst viktig aa aldri slippe halen, men jeg fikk ikke tak paa hvorfor.
Saa ble den tatt med til garasjen til bestemor og bestefar der den fikk avskaaret foetter, hode og hale, hengt opp, skaaret opp og partert og skaaret med baade kniv og stikksag, med meg og mine yngre soesken og soeskenbarn som tilskuere. Jeg kom fullstendig over kvalene, kanskje fordi den liknet mindre og mindre paa et levende vesen etterhvert som den ble stykket opp, selv om jeg visste jeg hadde sett den tusle rundt med de andre kuene for litt sida. Litt trist var det likevel da tante pekte paa hode som laa litt unna resten av kroppen og sa "Den hadde pene, blaa oeyne saann som deg, Ingrid!".
Loerdag kveld spiste vi innvoller. Det var overraskende godt, saerlig naar jeg ikke tenkte paa at jeg faktisk hadde rett dem ramle ut av en hengende, doed ku. Jeg spurte hva alt var, men naar de svarte syntes jeg det var greit jeg ikke kan kuanatomi paa spansk. Jeg vet jeg spiste nyrer og tarmer, og det er det jeg trenger aa vite.
Soendag ble det asado med pels! Med 16 til bords konsumerte vi hele kuas venstre ribbensparti. Og det var herlige. Med slakterens hemmelige kryddermarinadeoppskrift. Min onkel kunne, etter fire maaneder med "Che, vikinga" at jeg akkurat da, mens jeg spiste en ku hvis mord jeg selv hadde tatt del i, erklaere at jeg var mer argentinsk enn noen gang.
Og til alle som spiser mye og sier "jeg har fire mager saann som kua, jeg" kan jeg si at den faktisk bare har tre.
Bilder kommer senere.